Vannets kjemi

Her følger en beskrivelse av den kjemiske mekanikken ved noen av oppløsningsprosessene som tilfører stoffer til vannet.

 

Nedbøren (regnet) mettes i luften med oksygen og nitrogen. I tillegg opptar det litt karbondioksid, siden atmosfæren inneholder ca. 0,03 volumprosent karbondioksid.

 

I de øverste jordlagene (mold) vil det opptatte oksygenet forbrukes, og vannet vil bli tilført kullsyre (CO2 som frigjøres gjennom biologisk nedbrytning) samt oppløselig organisk stoff. Kullsyren virker oppløsende på kalk, og kalsiumbikarbonat går i oppløsning. Dessuten går kalsiumsulfat i oppløsning (et ganske høyt oppløselig produkt).

 
Kullsyren virker også oppløsende på jern- og manganforbindelser og danner jern- og manganbikarbonater. Disse metallene kan også gå i oppløsning ved reduksjonsprosesser (hydrogensulfid). Dermed inneholder grunnvannet en lang rekke salter som deles inn i kationer og anioner.

 

Kationer: Ca2+, Mg2+, Fe2+, Na+, K+ og NH4+

 

Anioner: HCO3-, Cl-, SO42- samt NO3- og NO2-

 
I tillegg vil vannet nesten alltid inneholde kiselsyre, som finnes som udissosierte molekyler i det nøytrale vannet.

 
Den totale mengden av de nevnte saltene samt deres innbyrdes mengdeforhold kan variere sterkt – avhengig av jordbunnsforhold osv. Det lokale vannverket vil alltid kunne opplyse om den nøyaktige sammensetningen i ditt område.