Membranavlufting

Luft i alle typer vannbårne systemer kan medføre problemer som korrosjon, slamopphopning, forringet effektivitet i vekslere, kjeler og pumper, for tidlig slitasje på pumper og reguleringsutstyr, sirkulasjonsproblemer, irriterende lyder av klukkende vann i systemene osv. Derfor er det viktig å fjerne all luft – både makrobobler, mikrobobler og den oppløste luften.

Etter oppfylling av rørsystemer blir systemene utluftet manuelt slik at det ikke finnes store luftlommer som hindrer sirkulasjonen.

Når systemene settes i gang, vil enda mer luft bli utskilt fra vannet, dels på grunn av trykkendringer fra pumper, reguleringsventiler osv., men særlig på grunn av oppvarmingen. Denne ekstra utskilte luften blir normalt utluftet ved hjelp av systemenes innebygde luftutladere, slik at det ser ut som om systemene fungerer bra.

 

Det gjør de også, men bare delvis, fordi det kun er makroboblene som er fjernet.

 

Mikroboblene og den oppløste luften er der fortsatt og kan forringe effektiviteten i vekslere, kjeler og pumper. Dette kan også medføre korrosjon på grunn av korrosjonsprodukter som flyter rundt med vannet, og til slutt kan det gi tilstoppinger på kritiske steder i systemene.

 

Mange tror at korrosjonen fjerner den oppløste luften og at problemene dermed er løst. Dette er imidlertid helt feil, for det er kun det oppløste oksygenet som bidrar til korrosjon. Siden luft består av 21 % oksygen og 78 % nitrogen, vil den oppløste luften også være tilsvarende sammensatt. Så når oksygenet er oppbrukt, er det fremdeles ca. 80 % ”luftarter” igjen. Nitrogen er en inaktiv luftart. Det vil si at den ikke reagerer med andre stoffer, og dermed fortsetter det å være i vannet.

Det finnes tre metoder for å fjerne både mikrobobler og den oppløste luften fra vannbårne systemer:

 

Termisk avlufting:
Ved termisk avluftning pumpes vannet over i en trykkløs tank hvor vannets temperatur økes til kokepunktet (100 °C). Denne temperaturen holdes i noen minutter, før det kokende vannes pumpes inn i systemet. Dette er en komplisert og kostbar metode, siden vannet som regel skal varmes opp ved hjelp av elektriske varmeelementer.

 

Vakuumavlufting:
Ved tradisjonell vakuumavlufting pumpes vannet inn i en tank som settes under vakuum, og hvor vann og luft blir atskilt fra hverandre. Etter en reaksjonstid settes tanken under trykk, slik at den utskilte luften blir trykket ut gjennom en luftutlader. Disse anleggstypene bruker mye energi, siden trykket på vannet skal senkes fra 2–3 bar til ca. -0,7/-0,9 bar. Og når behandlingen er ferdig, skal vanntrykket opp igjen på 2–3 bar. Effektiviteten til disse anleggene er som regel ikke så stor, siden det er vanskelig å stille vakuumet dypt nok inn uten at pumpene ødelegges av kavitasjon.

Membranavlufting:
Med BWT AirFree-systemene er det utviklet en helt ny og langt mer effektiv metode til reduksjon av luftinnhold. Systemene benytter en membran som er utett overfor luftarter, men tett overfor vann. De kan redusere luftinnholdet til et så lavt nivå som man ønsker, uten at vannet begynner å koke. Det er ingen problemer med kavitasjon og slitte/ødelagte pumper, da det kun er luften som er under vakuum.

BWT AirFree-systemene er ytterst energieffektive, med et enestående lavt energiforbruk innen:

 

behandling av oksygenholdig spedevann: 0,4 kWh/m3
behandling av systemvann: 0,1 kWh/m3

Energiforbruket til BWT AirFree-systemene er opptil 90 % lavere enn i tradisjonelle avluftere.