Elementet H2OUnder 1 % av verdens vannreserver kan benyttes til drikkevann.
Derfor jobber vi daglig med å utvikle vannbehandlingsløsninger
for de øvrige vannressursene som skal gi best mulig kvalitet
på en rekke ulike bruksområder.

Elementet H2O

Det var kjemikeren Henry Cavendish (1731–1810) som oppdaget sammensetningen av vann i et eksperiment med hydrogen og oksygen. Han blandet disse elementene sammen for å lage en eksplosjon (oksyhydrogen-effekt). I 1811 fant den italienske fysikeren Amadeo Avagadro endelig ut av formelen H2O for vann.

 

Selv om vann har en enkel molekylær struktur, har det unike fysiske egenskaper. Det er det eneste elementet på planeten som finnes i solid form, flytende form og gassform. Det er disse spesielle egenskapene som gjør vann så fascinerende. Vann har 775 ganger så stor tetthet som luft. Dette utgjør ”buoyancy”-effekten, som gjør det mulig for oss – og de fleste pattedyr – å svømme.

 

Mange stoffer utvider seg når de utsettes for varme, og samtidig reduseres densiteten deres. Omvendt øker densiteten når de kjøles ned. Det som normalt skjer når en væske avkjøles, er at den kaldeste delen synker til bunnen. Fryseprosessen for vann skjer på motsatt måte. Vann når sin maksimale densitet ved 4 °C, noe som er nøyaktig 0,000073 kg/l. Vekten av is er 0,91 kg/l, og det er grunnen til at isfjell flyter. Det forklarer også hvorfor frosne vannflasker eksploderer og hvorfor fisk kan overleve i frosne sjøer. De lever på bunnen, der vannet er tyngst og holder ca. 4 °C.

Vann er en dårlig varmeleder. Denne egenskapen betyr mye for det globale klimaet. Vann kan inneholde en mengde varme som frigjøres i løpet av den kalde årstiden. I den varme årstiden forhindrer vannet at oppvarmingen blir for stor. På den måten modererer vann temperaturforskjellene. Hvis 1 cm3 vann fordamper (ved ca. 100 °C), er dens volum utvidet til 1243 cm3 (damptrykk). Denne prosessen dannet grunnlag for utviklingen av dampmaskinen, som muligens utgjorde starten på den industrielle revolusjonen.

Uten vann vil det f.eks. ikke være noen sirkulasjon av nitrogen eller fosfor – som begge er livsviktige elementer i biosfæren. Vann kan oppløse salter, og kan i oppløst form gi næring til planter. Planter bruker dermed disse ionene som næringsstoff og frigjør det overskytende vannet – som de ikke trenger til nitrogenmetabolismen – til atmosfæren. Dette lille kretsløpet er like viktig som det store kretsløpet. Uten det, og dermed uten vann, ville det ikke være liv på jorda.